Vi er tilbake

Etter en lang reise som varte i 1,5 døgn kom vi i dag klokka 16.00 norsk tid, fram til Gardermoen. Selvsagt hadde vi håpet på, og hatt store forventinger til den velkomstkomitéen som ville møte oss der, men måtte vel innse at det var sånn cirka ingen personer som hadde gjort det. Vi sa oss likevel fornøyd med å ha kommet tilbake og vil heller rose dere alle for deres interesse for vår tur gjennom bloggen vi har prøvd å oppdatere underveis. Er det noen som nå vurderer å ta en tur til et annet land, kan vi defintivt anbefale Brasil på det sterkeste. Alt man trenger for å få en vellykket tur er å verve 20 fadder til misjonsalliansen (det er superlett, så kjør på!), 5 fargerike gutter, foto og film, godt humør, litt lommepenger (+ litt låning av mer penger fra foreldre, familie, kjærester osv), anlegg for å danse samba, tåle å ta bussturer på mer enn 2 timer, en knert om dagen (men bare som bakteriedreper), masse sol, masse sololje og selvsagt masse selvbruningskrem. Vil takke alle for at de har tatt turen innom bloggen vår, så får vi se om det neste gang blir zurfingthebiggestwavezboyz, killinggrizzlysboyz, goingallaroundtheworldboyz eller skiingdownmounteverestboyz. Time will show! Vi takker for oss i denne omgang.

Siste dag i Brasil

...ble brukt til å finpusse brunfargen på Brasils mest kjente strand, Copacabana! Dette kunne vi sagt var den største opplevelsen hittil på turen, men det hadde vært løgn, fordi mesteparten av dagen var det overskyet og regn. Greit, det la en demper på opplevelsen, men Bjørnar, Eigil, Håvard og Odd Magnus hadde likevel en uforglemmelig tid. Selvfølgelig ikke bare på grunn av at alle de flotte brasilianske skreppene gikk rundt i tanga, men også fordi vi fikk utfordre lokale hingster i den noe ukjente sporten fotballvolley. Eigil fikk dessuten kjøpt inn 10 store hengekøyer som han har lovet til noen av fadderene. Prisen skal vi ikke nevne her, men hadde han ikke prutet hadde de endt på en totalpris på 2500 kr! Kanskje en av grunnene til at han prøvde å selge de på gata på veien hjem etterpå.
Det skal også nevnes at alle var enige om at siden det var siste dagen i Brasil, og det var overskyet, var det pysete å bruke solkrem... Fire hummere og én bleikfis med sekken full av plater nøt turens beste måltid på den dyreste churrascariaen hittil... I skrivende stund er klokka halv tolv på kvelden; om fem timer skal vi ha pakket, sovet og være på vei til flyplassen; starten på et døgns reise til fedrelandet...

Plateparadis!

Mens de andre gutta koste seg på Copacabana brukte jeg, Eirik, timesvis på å grave etter sort gull (vinylplater) i noen av Rios digre platebutikker. Med litt hjelp fra ansatte fant jeg noen fine plater med brasiliansk musikk, som jeg gleder meg til å leke med når jeg kommer frem til Norge. Bortkastet dag? Nope! Resultatet kommer på Brasilboys’ offisielle film ”Brazilboyz goes Brazil” eller noe i den duren...

Glansbildet raknet...

Det er lett å få inntrykk av at turen i Brasil bare består av sol, sol og atter deilig sol. Kanskje er det på tide å korrigere dette solskinnsbildet av turen. Og i en sådan stund faller det seg naturlig å referere til det kjente og kjære brasilianske ordtaket: ” Det er ikke alltid sol i Brasil- det kan også komme litt regn.” Vi har tidligere på turen ledd og harselert av ordtaket – ” Regn i Brasil? Hahaha...det er det dummeste vi har hørt.” Eller noe i den dur. Men de siste par dagene av vår tur på vakre Ilha Grande, fikk vi virkelig erfare gyldigheten i ordtaket. Men litt regn er en underdrivelse. Et voldsomt skybrudd skylte over øya de siste dagene. Noe som fikk store konsekvenser for Eiriks lp-plater, som fikk tragisk fukt i seg- og muligheten for å drive med noe vettugt, på et sted der solas tilstedeværelse er helt avgjørende for om ting skal bli bra eller ikke. – Og hva tyr vi til i sådan stund? Kortstokken. Spill som ”Amerikaner” og ”500” ble spilt i det uendelige anført av den alltid like entusiastiske Eigil Bårdsen, mens vi ventet utålmodlig på at solguden skulle titte fram og si ” Ciao”.Og til avveksling kunne vi slå av en prat med 50 år gamle, single damer fra New Zealand på tur. Som var meget hypp på en prat med en flørtete undertone, med kjekke og attraktive gutter fra Norge- noe Eirik ikke sa nei takk til.
Dette kan for en leser høres ganske stusselig ut- regnvær, kortstokk og single gamle, småkåte damer- men vi kan forsikre dere bekymrede og stusselige lesere om at på tross av dette, har vi hatt det veldig bra. Bortsett fra febersyk Håvard muligens, som har ligget i teltet å følt synd på seg selv. På klassisk Håvard-vis...

PS: Selvfølgelig var internett drittdyrt på øya, så vi fikk ikke oppdatert bloggen...

Nyttårsaften på verdens vakreste strand

Etter den veldig lange bussturen vi hadde lagt bak oss, var vi nå endelig klare for noen deilige dager på paradisøya Ihla Grande. Vi fant fort ut at det som av mange kalles Brasils fineste strand, var en av ingrediensene øya kunne by på. For å kunne få oppleve denne, var det ikke bare å ta noen steg ut fra hostellet vårt. Vi måtte ta beina fatt og slite oss gjennom en 2 timers tur gjennom jungelen i steikende varme. Dette var likevel en opplevelse i seg selv, og samtidig gjorde det bare opplevelsen av stranden enda mer fantastisk, når vi endelig kom fram. Det var så finkornet sand der at det knirket når vi gikk på den, og vannet var så krystallklart at det hele virket som en illusjon. Vi nøt tiden her ei god stund før det igjen bar tilbake til der vi bodde. Der ble det etterhvert gjort klart til et heidundrandes grillparty med påfølgende tur ned på stranda hvor vi ble vitne til et nydelig fyrverkerishow og et yrende folkeliv, som Eirik forøvrig mente ikke kunne sammenlignes med Kristiansands 17. mai-feiring. Som vi erfarte på julaften, viste det seg at nyttårsaften også ble rimelig annerledes fra det vi er vant til i Norge. Et av tegnene på dette var at selv når vi våknet av at det begynte å lysne, var musikken i sentrum fortsatt på full guffe. Morro det!

26 timer busstur

... venter oss i morgen tidlig. Vi drar fra Salvador 07.00 og skal da ankomme Rio de Janeiro kl 09 dagen etter. Vi gleder oss!

I går var det nok en dag på stranda, før vi avslutta dagen i sentrumsområdet av Salvador. Der fikk Bjørnar flettet håret sitt med Eigil og Eirik som ivrige tilsukere, mens Håvard og Odd Magnus brukte tiden på en deilig middag sammen med deilige damer.

I dag var det felles frokost, og deretter tur til kjøpesenteret, siden regnet meldte sin ankomst for første gang i Salvador. Vi fikk hamstret batterier, så nå er vi godt forberedt til et langt døgn på buss med såkalte "semi-senger". Etter kjøpesenteret valgte Eigil, Odd Magnus og Bjørnar å bruke 120 kr hver på en times "full body massage". Fantastisk!

Beklager, men det var alt for nå...

Kino og strandliv!

Tiden går, og vi merker at vi begynner å bli klare for å reise videre. Men det skjer ikke før den 29. desember. Inntil da må vi innstille oss på 38 grader i skyggen, strandliv... og kino. For igår var vi på kino og så klassikeren King Kong! Men portugisisk tekst. Dette var ikke det største problemet, ifølge Bjørnar, vår sunnmørske hval. Fordi i setene ved siden av Bjørnar satt Eigil og Eirik. Og snakket! De mente filmen var så dårlig at den fortjente deres sarkastiske kommentarer og hånlige latter underveis. Dette var tydeligvis ikke Bjørnar enig i... Håvard på sin side, lå over setene og sjekket mobilen hele tiden, i håp om at de 3,5 timene var over snart. Men den gang ei... Etter filmen ble det en heftig diskusjon, som endte i terningkast for filmen. Resultat: To 1’ere, en 2’er og 3’er og en 5’er. Sistnevnte var Bjørnars.

Nok om film, dagen idag har gått til strandliv atter en gang. Ikke mye å si om det, unntatt at vi fikk vår etterlengtede massasje. 9 kr for ca 10 minutters formassasje. Dette kan vi like!

Brasil - Norge: 0 - 5

Etter en heftig julaften som varte langt utpå natten, var det neste dag klart for soling og avslapning på stranda. Fort skulle det vise seg at denne tiden på stranden ville inneholde mer enn det å slappe av. Det hele begynte med Håvard og Bjørnar som stod og trikset litt med en fotball, og før de hadde rukket å si "dette var gøy", var de omringet av brasilianere som ville være med på leken. Det ble litt triksing og fiksing, før det utartet seg til å bli en utfordring om å spille fotballkamp, Norge mot Brasil. Det var fire på hvert lag, så Eirik som er fotballansvarlig på turen, satte seg selv på benken og styrte laget med imponerende taktiske egenskaper. Når kampen ettert hvert gikk mot slutten, måtte brasilianerne innse at slaget var tapt og at de hadde blitt knust. Filming, triksing og fiksing var det nok av, mens effektivitet og samspill var nærmest fraværende. Så det var godt å gå videre med fornyet selvtillit og vite at vi hadde videreført den gode statistikken Norge alltid har hatt mot Brasil.

Julaften er kommet, også til Brasil

Så var det blitt julaften, og dere tenker vel alle at en jul uten pinnekjøtt, snø og familie må være utrolig stusselig. Det er selvsagt et savn, men samtidig har en jul i Brasil også sine plussider. Dagen har bestått av mat og internett for Eigil, Eirik og Bjørnar, mens Håvard og Odd Magnus har satset mer på å fylle dagen med litt mer. Det innebærer alt fra totalt smekkfulle butikker på et kjøpesenter, som var så fulle at det vare lange køer utenfor noen av butikkene, til en kjøretur gjennom fattige områder hvor situasjonen var ganske annerledes. Noe som viser tydelig at jula ikke bare er en gledelig tid, men også en tid hvor kontrastene blir enda større enn det de normalt er. En målsetning for julaften var også å få noen timer på stranda, noe som selvsagt ble gjennomfort med deilig badetemperatur og en nydelig solnedgang. Så nå sitter vi her, snart klar til å dra ut på byen for å spise på en fin restaurant hvor vi skal lese juleevangeliet og spise et utsøkt brasiliansk festmåltid. Ønsker dere alle sammen en velsignet fin julehøytid og håper vi alle kan huske hva julen virkelig handler om.

Siden snorklinga blant akvariefiks har vi hatt mange fantastiske opplevelser. Vi har blant annet leigd en minibuss, sett på herlige lynshow og sovet et par timer på en flyplass før vi nå har endt opp i Salvador på kysten. Dagen i går gikk med til å vandre litt rundt i byen, og i dag dro vi til utkanten av byen for å oppholde oss på en meget ekslusiv strand. Mens vi var der og Eirik og Bjørnar bada, var det en innfødt som frekt prøvde å stikke av med en av sekkene våre selv om de tre andre satt rett ved siden av. Odd Magnus registrerte det så vidt, og da en gjeng innfødte som spilte fotball la merke til at han fulgte etter tjuven, la de fra seg ballen, plukket opp steiner og beina etter ham. Sekken hadde han imidlertid gitt slipp på med en gang Odd Magnus satte etter ham.

Ellers må vi si at vi nærmer oss negre i hudfargen. Bortsett fra Håvard, da, som blir mer og mer lik en hummer.

Trøtte, leie og etter en knært med Jägermeister fant Eigil og Eirik ut hvor hysterisk morsomt det hadde vært hvis de bytta E'en, I'en og I'en i navnene sine. Så fra nå av kan du kalle Eigil for Eigil og Eirik for Eirik. Dermed har Eigil fått Eiriks E og I'er, og Eirik fått Eigils E og I'er. Fantastisk!

Eirik koser seg med rompa si

Her kommer en liten beskjed til alle de som bekymrer seg for rompeballene mine, og som tror at jeg har det kjedelig fordi jeg blir igjen på hotellrommet og ikke kan bade osv: jeg har det knallbra! De fleste vet at jeg ikke er en KRIKer, og det å se noen fisker i vann (som bare har litt andre farger enn norske fisker), er ikke så interessant for meg allikevel (jeg har sett eksotiske dyr i bur og akvarier i dyreparken). Men jeg må innrømme at jeg savner det å bade i varmen her (ikke alle liker å bare ligge og svette i varmen bare for å bli brun, som en viss sykesøster fra Karmøy).

Men for all del, be for at jeg skal bli fort bra igjen!

Paradis på jord

Denne dagen dro vi ut på noe som virkelig skulle vise seg å bli en høydare. Det var snorkling som stod på programmet, og vår stutttjukke guide var klar for å servere oss en uforglemmelig opplevelse. Mens Eirik tok det med ro, dro resten av oss en times tur utenfor Bonito til stedet hvor dagens aktivitet skulle foregå. Det spesielle med denne plassen er det krystallklare vannet og de spesielle fiskene der. For å opprettholde dette, kan ingen bruke verken solkrem eller gå i vannet der, og det er bare et visst antall mennesker som kan være der hver dag. Vi begynte i et lite tjern, og fortsatte med å drive nedover ei elv og koste oss stort med å se på mange fine fisker. Vi hadde det også veldig gæy med hverandre underveis, og det var ikke fritt for at det var noe annet enn fisker som kom i kontakt med våtdraktene våre. Mot slutten av turen fikk vi også se en anaconda som ble prikken over i'en. Tilbake på hotellet vårt etter en tur på 9 timer, fant vi Eirik som nettopp hadde komt ut av senga. Vi får håpe det frekke kjøttsåret hans leges snart.

Pantanal

Dag 1: Opp 05.15. Etter barnehjem var BrazilBoyz råklare for å ta frem myggmelka og legge ut på en 7 timers tur bak på en lastebil. Målet var regnskogen, nærmere bestemt Pantanal. Sjåføren var fullstendig "mad" (Haavards beskrivelse), og vips, så var vi fremme på campen midt inni svarteste jungelen. Etter en god kvelds var vi modne for senga. Eller rettere sagt hengekøyene... Bjørnar ymtet frempå at telt hadde kanskje vært å foretrekke, men etter at han ble forklart at dette bare var for gravide kvinner og menn med liten tiss, var han ikke så vrang.

Dag 2: Opp kl 05.45. Frokost. 3 timers fottur, eller trekking om vil, med billige sandaler, som medførte gnagsår for Eirik. Lunch kl 11.00, etterfulgt av soling til kl 15.00. Deretter sto pirajafisking på menyen (les 5 naive gutter på menyen til blodtørstige pirajaer). Til vår store overraskelse skulle vi ikke stå på land og fiske, men vi skulle ut i vannet. Etter noen gode timer fisking, med vann opp til livet, så vi oss fornøyde. Resultat: 8 pirajaer og 2 store sardiner.

Dag 3: Opp kl 06.00. Nok en gang trekking. Eirik med joggesko. Blant dyrene vi så, kan vi nevne apekatt, gazeller(?), noe som lignet på griser, papegøyer, andre fugler og mosquitos! Moralen blandt gutta hadde merkbart gått nedover, noe som trolig skyldtes 38 grader i skyggen, altfor lite vann, dårlige dusjer og de overnevnte mosquitos. Men takket være Odd Magnus' mentale oppsyking var gutta klare for ridetur etter lunch. Dette skulle vise seg å være lettere gjort enn sagt. Ja, det stemmer... For dette var lekende lett! Etter 5 minutter var alle medlemmene i BrazilBoyz i full galopp utover de brasilianske steppene. Eirik, som hadde fått den sprekeste hesten, ledet an, mens Eigil, Håvard og Odd Magnus kom diltende etter. Bjørnar, som har en ridestil som er et kapittel for seg selv, tok som oftest til høyre. For å sitere Bjoernar direkte: "Dette hersens drittkreket svinga kun te høgre, det nekta å gå te venstre!" Dette resulterte naturligvis i store forsinkelser, der alle ventet på Bjørnar, som oftest kunne skimtes i horisonten seende ut som en dårlig versjon av Josh Groban, liggende vertikalt på en hest som med fordel kunne vært dobbel så stor for å klare å bære vekta til Bjørnar, eller Keiko som vi også liker å kalle han. Det hører også til historien at den lange rideturen ikke bare resulterte i gode minner. Bjørnar datt av hesten, og Eirik fikk 2 store kjøttsår på skinkene...

Dag 4: Vi reiste til Bonito, der vi er klare for snorkling i krystallklare paradisvann..

Misjon er kult

Man tenker fort at typiske misjonsturer og titting på velferdsprosjekt er temmelig kjedelig.
Ja, vi kjenner den tanken. Men nei, det skulle faktisk vise seg at denne typen seriøse ting
faktisk var ganske interessante. Etter en god natts søvn hos to forskjellige vertsfamilier,
bar det av sted til en slags barnehage/-skole. Der fikk vi det store privilegium å overrekke
noen leker vi hadde tatt med fra fedrelandet. Når så var gjort, var både barna og BrazilBoyz
mer enn begeistret over å bruke resten av skoledagen til lek og moro. Etter mange barnslige inntrykk, bar det tilbake til "hjemmene" og et gigantisk hamburger-måltidsfellesskap før nok
en natt i brasilianske hjem.

Dagen derpå måtte vi opp rundt kl 7 for å komme tidlig inn i São Paulo (ca 1,5 time unna) og
se på nok en barnehage/-skole. Det skulle imidlertid vise seg at vi pga
flybillett-bestilling og en herlig kjøtt-buffet ikke nådde fram dit før i 17-tida. Og
seriøst folkens - etter en slik fantastisk gastronomisk kjøtt-opplevelse, vil vi faktisk
påstå at nordmenn ikke har snøring på kjøttmat! Men det kan vi derimot slå fast at de
brasilianske jentene har - den ene servitrisen på denne luksuriøse restauranten lot nemlig
sine øyne både i tide og utide gli bort på og forbli festet på Håvard, vår sunnmørske
lekkerbisk. Kontrasten ble fort stor da vi tok en liten kjøretur i slummen hvor barna bodde. Å
se at folk bor under slike kår, gjør nesten fysisk vondt. Takk Gud for at vi har folk som
også bryr seg om disse stakkarene! Kvelden var det duket for juleavslutningsfest for de
heldige barna som er fanget opp av dette prosjektet, og vi bleikfeite nordmennene ble
finurlig nok ønsket ekstra velkommen. Føltes merkelig. Vi skjønte ingenting av det som
ellers foregikk, men senere utpå kvelden ble vi invitert på overnattinsgbesøk hos
nestlederen på dette senteret. Det var fett. Til nå hadde vi ikke brukt en krone på
overnatting og mat. Og slum-folka sliter og strever...

Til slutt en hjertelig takk til norsk-talende Samuel fra Misjonsalliansen i Brasil,
en hvit brasilianer med rødt hår og fregner. Du er rå!

Vi er kommet fram til Brazil!

Etter en heftig flyreise med trange seter, MANGE filmer og litt soving, kom vi endelig fram til Sao Paulo utpä kvelden. Der ble vi tatt i mot av Samuel som jobber i misjonsalliansen, og som geleidet oss trygt ut fra flyplassen og til en forstad av Sao Paulo hvor vi skulle vaere for natten. Björnar og Odd Magnus har funnet seg til rette med en familie hvor den kjekke mannen pä bildet er vertskap. Mens Eigil, Eirik og Hävard har havnet i huset til en pastor i samme omrädet. Programmet i morra innebaerer besök av ulikt misjonsarbeid, noe vi virkelig ser fram til. So long!

Natten før natten...

Om 5 timer, sitter vi på bussen til Gardermoen. Vi kjenner spenningen på kroppen. Håvard og Odd Magnus har hatt sin siste eksamen, Eirik har skrevet ferdig oppgaven, Bjørnar har hentet billettene og Eigil har hatt sin aller siste tur i solarium... Det ble én gang for mye...

BrazilBoyz klar for tur!

Det er så vidt blitt lørdag, klokka er 01:30, og sommerfuglene begynner å melde seg i magen. Har vi husket alt? Tenk om vi glemmer noe viktig. Mon tro om alle husker passet sitt? Det er bare 3 døgn og et par timer til flyet letter fra Gardermoen – med eller uten oss. Vi satser på at det blir med, for nå har vi lagt ned en del arbeid i forberedelsene! Eigil har vært en flittig sykepleier som har undersøkt mangt og meget og sørget for å skaffe oss de riktige vaksinene mot de ondskapsfulle brasilianske bakteriekrypene. Og mens han har sjekket opp det medisinske, har Håvard tatt hånd om informasjonsbiten. Alle snakker om Amazonas i Brasil, men Håvard har funnet ut det utrolige – Amazonas er ingenting! Skal en til Amazonas, drar man gjerne til vestsiden av landet. Et sted som heter Pantanal ligger derimot på østsiden, vernet for en del turisme og er minst like eksklusivt som Amazonas, om ikke mer. I tillegg finner man heller ikke malaria der, og det kan være en fordel. For malariamyggen biter. Når de stikker sine sprøytespisser inn i vår saftige skandinaviske baby-hud, kan enhver barsk viking fort himle med øynene og stamme fram ”Nå svimer jeg av,” før han deiser rett i bakken. Kan se for meg at det hadde vært noe å få på film. Og der har vi Odd Magnus. Med sitt nyinnkjøpte digitale speilreflekskamera, har han tatt på seg noe av ansvaret for å forevige denne fantastiske juleferien, samt gi dere ivrige lesere oppdaterte smakebiter fra landet langt, langt vest. Så langt vest at våre kjære landsmenn som bor der, sårt lengter etter norske produkter som brunost, røkt laks og melkesjokolade. Noe av forberedelsene til turen går ut på å kjøpe inn slike ting til Misjonsalliansens volontør i Brasil, som Bjørnar har formidlet litt kontakt med. De første dagene vi er i Brasil, skal vi nemlig se litt på noe av arbeidet som Misjonsalliansen driver der. Vi gleder oss til å se hvordan Gud jobber både gjennom og med folk i en helt annen kultur enn den norske. Men det religiøse på turen stopper ikke her. Eirik er blitt utnevnt til fotball- og ord for dagen-ansvarlig. En herlig kombinasjon vi ser fram til å høre mer om! Mitt førstkommende møte med Gud, blir imidlertid dagens aftenbønn…

Følg med på siden for hyppige oppdateringer, folkens! Dette blir stort!