Pantanal

Dag 1: Opp 05.15. Etter barnehjem var BrazilBoyz råklare for å ta frem myggmelka og legge ut på en 7 timers tur bak på en lastebil. Målet var regnskogen, nærmere bestemt Pantanal. Sjåføren var fullstendig "mad" (Haavards beskrivelse), og vips, så var vi fremme på campen midt inni svarteste jungelen. Etter en god kvelds var vi modne for senga. Eller rettere sagt hengekøyene... Bjørnar ymtet frempå at telt hadde kanskje vært å foretrekke, men etter at han ble forklart at dette bare var for gravide kvinner og menn med liten tiss, var han ikke så vrang.

Dag 2: Opp kl 05.45. Frokost. 3 timers fottur, eller trekking om vil, med billige sandaler, som medførte gnagsår for Eirik. Lunch kl 11.00, etterfulgt av soling til kl 15.00. Deretter sto pirajafisking på menyen (les 5 naive gutter på menyen til blodtørstige pirajaer). Til vår store overraskelse skulle vi ikke stå på land og fiske, men vi skulle ut i vannet. Etter noen gode timer fisking, med vann opp til livet, så vi oss fornøyde. Resultat: 8 pirajaer og 2 store sardiner.

Dag 3: Opp kl 06.00. Nok en gang trekking. Eirik med joggesko. Blant dyrene vi så, kan vi nevne apekatt, gazeller(?), noe som lignet på griser, papegøyer, andre fugler og mosquitos! Moralen blandt gutta hadde merkbart gått nedover, noe som trolig skyldtes 38 grader i skyggen, altfor lite vann, dårlige dusjer og de overnevnte mosquitos. Men takket være Odd Magnus' mentale oppsyking var gutta klare for ridetur etter lunch. Dette skulle vise seg å være lettere gjort enn sagt. Ja, det stemmer... For dette var lekende lett! Etter 5 minutter var alle medlemmene i BrazilBoyz i full galopp utover de brasilianske steppene. Eirik, som hadde fått den sprekeste hesten, ledet an, mens Eigil, Håvard og Odd Magnus kom diltende etter. Bjørnar, som har en ridestil som er et kapittel for seg selv, tok som oftest til høyre. For å sitere Bjoernar direkte: "Dette hersens drittkreket svinga kun te høgre, det nekta å gå te venstre!" Dette resulterte naturligvis i store forsinkelser, der alle ventet på Bjørnar, som oftest kunne skimtes i horisonten seende ut som en dårlig versjon av Josh Groban, liggende vertikalt på en hest som med fordel kunne vært dobbel så stor for å klare å bære vekta til Bjørnar, eller Keiko som vi også liker å kalle han. Det hører også til historien at den lange rideturen ikke bare resulterte i gode minner. Bjørnar datt av hesten, og Eirik fikk 2 store kjøttsår på skinkene...

Dag 4: Vi reiste til Bonito, der vi er klare for snorkling i krystallklare paradisvann..